Gestaltterapi er en anerkjent eksperimentell, opplevelsesorientert og prosessorientert psykoterapeutisk retning innen humanistisk psykoterapi. Teorien bygger på gestaltpsykologi
Gestaltterapi er en relasjons- og prosessorientert terapiform, som har fokus på det som skjer i møtet, her og nå, mellom deg og meg. Det bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, og ved å utforske dette kan endring skje
Som gestaltterapeut har jeg en fenomenologisk tilnærming. Dette innebærer at gestaltterapeuten ikke tillegger, tolker eller vet svarene på hva som er for klienten, men påpeker og sammen med vedkommende utforsker det gestaltterapeuten umiddelbart kan se og høre. For eksempel kan gestaltterapeuten se at en klient lukker øynene eller vipper fotbladet rytmisk mot gulvet når hun prater om en bestemt person. Hun er kanskje ikke oppmerksom på det selv. Ved å bli bevisst hva hun gjør og utforske dette videre, kan hun komme i kontakt med en tidligere fornektet følelse eller vanskelighet i relasjonen til vedkommende. Ved å bli oppmerksom på dette kan det være at hun nå lettere kan kjenne hva hun har behov for.
Videre bygger gestaltterapi på verdier fra eksistensiell filosofi og holisme. Gestaltterapiens grunnleggende ide er at enhver av oss selv er ansvarlig for våre valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Å ”ikke velge selv”, men for eksempel gjøre det andre forventer, anser vi også som aktivt valg. Videre er det bl.a. ens eget ansvar å gjøre livet meningsfylt.
Ordet ”gestalt” er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster. Gestaltterapiens tilnærming bygger på en grunnleggende overbevisning om at vi som mennesker har ressurser i oss som kan gi opplevelsen av et langt mer fullverdig og rikere liv enn det de fleste av oss gjør i dag. Hva som anses meningsfylt er individuelt, det er bare du som kan vite hva som gir best mening for deg. Intensjonen er at klienten får mulighet til å øke bevissthet om egne følelser, reaksjoner og handlinger. Slik kan klienten tydeligere se og erkjenne seg selv, sine behov og kreative ressurser. Denne bevisstgjøringen og prosessen med å ta eierforhold til eget liv kan gi vedkommende opplevelsen av et ”helere” og mer meningsfylt liv.
I terapirommet har vi oppmerksomhet på våre tanker, følelser og sanser/ kropp. En prosessorientert samtale kan suppleres med forskjellige kreative metoder, som for eksempel bevegelse, tegning/farger, symboler, drømmer, rollespill, fantasireiser etc. Vi kan for eksempel bruke farger og tegning, som kan føre den terapeutiske prosessen videre, for eksempel der ordene stopper.
Vi kan bruke kropp og bevegelse for å utforske hvordan de ulike følelser sitter i kroppen, og hvordan vedkommende kan bruke dette aktivt i hverdagen. Å få bevissthet på for eksempel kontakt under føttene, pust, kroppslige fornemmelser eller fysiske holdninger, kan gi en viktig egenstøtte i oss selv. Ved for eksempel forberedelse til en vanskelig situasjon, kan han/ hun utforske hvilke enkle teknikker som kan bidra til å ”holde roen i tanker og kropp”, ha kontakt med hele seg, hvordan vedkommende kan gi seg selv nødvendig beskyttelse etc.